Hvis du har kjøpt en toppmoderne prosessor de siste årene, vet du at ytelse har en pris – nemlig varme. Vi skrev nylig om hvordan du kan redusere støynivået fra kjøleren din hvis du er villig til å gå litt på akkord med ytelsen.
Denne artikkelen er det stikk motsatte. Vi går ut fra at du er like besatt som våre egne spesialister, og at du vil gjøre alt som står i din makt for å oppnå den siste graden og presse ut den siste dråpen ytelse fra delene du har brukt dine hardt opptjente penger på.
Vi har nylig fått inn noen 14900K-prosessorer på laboratoriet og ønsket å finne ut nøyaktig hvor lave temperaturer vi kunne oppnå på disse ekte databehandlingsmonstrene.
Noen viktige merknader om testplattformen vår i denne artikkelen:
Vi bruker vår Hydro X-serie med spesialtilpasset vannkjøling for å opprettholde en jevn kjølevæsketemperatur på 30 grader Celsius. Dette er ganske lavt, men hvis du er en avansert bruker som jakter på ytelse, er det stor sannsynlighet for at du allerede har et oppsett som er mer enn tilstrekkelig. Vi måler klokkehastigheter og temperaturer, men vil ikke gå for dypt inn på ulike ytelsestester og ytelsestall, da vi kun er opptatt av temperaturer og termisk reservekapasitet.
Selve testingen gjennomfører vi ved å kjøre Cinebench R23 i en løkke i 30 minutter, og vi registrerer dataene fra de siste 15 minuttene. Gjennomsnittsverdiene for disse 15 minuttene er det du ser i grafene nedenfor. 14900K-prosessoren, som kjører på vårt MSI Z790 «godlike»-hovedkort, har ubegrensede PL1- og PL2-effektgrenser (noe som resulterer i et gjennomsnittlig strømforbruk på 360 W for CPU-en).
Det burde være en selvfølge, men hvis du setter den nye CPU-en din til 500 $ i et lite skrustikke og fysisk demonterer den, vil garantien bli ugyldig. Alt som beskrives i denne artikkelen, må derfor utføres på egen risiko. CPU-er inneholder små og ømfintlige komponenter, så vær svært forsiktig hvis du bestemmer deg for å prøve dette på ditt eget system. Vi påtar oss intet ansvar dersom CPU-en din går i stykker underveis, men vi vil synes litt synd på deg.
Men hvorfor valgte vi egentlig en kjølevæsketemperatur på 30 grader? Ganske enkelt fordi vi så at prosessoren på dette nivået nesten klarte å opprettholde full boost-klokkefrekvens med vår XC7 Elite. Så i teorien, hvis du ikke har noe imot at viftene går på fullt, og har stor radiatoareoverflate i ditt tilpassede kjølesystem, kan du faktisk opprettholde nesten full boost-klokkefrekvens på alle kjernene på 14900K – nesten.
Den enkleste modifikasjonen du kan gjøre for å øke temperaturen, er trolig å montere det som kalles en «kontaktramme». LGA 1700-brikkene har en lengre, mer rektangulær form enn tidligere CPU-er fra Intel, noe som viste seg å være et lite problem, ettersom de kunne deformeres svært litt under trykket fra standard-ILM-en (den delen du klemmer fast over CPU-en for å holde den sikkert på plass i sokkelen). Flere produsenter har laget modifiserte kontaktrammer som avhjelper dette og sikrer at kontakten mellom CPU-en og vannblokken/kjøleren blir optimal.
Vi prøvde å montere en av disse rammene og målte et lite temperaturfall på rundt 1,9 grader Celsius. Når man ser på avtrykket fra termisk pasta, er det tydelig at kontaktrammen utgjør en betydelig forskjell når det gjelder å oppnå bedre kontakt mellom HIS (den øverste delen av CPU-en som er i kontakt med kjøleren) og kjølerens kjøleplate.
Vårt XC7 Elite-vannblokk montert på den originale Intel ILM – legg merke til at de midtre kantene har et termisk avtrykk som ikke er helt optimalt
Nøyaktig samme blokk, men med en kontaktramme på hovedkortet for å motvirke den vanlige ILM-deformasjonen på prosessoren
På de to bildene ovenfor kan du se hvordan termisk pasta ser ut med og uten en kontaktramme montert. Til venstre kan du se at termisk pasta på venstre og høyre midtre kant ikke er helt sammenpresset. Dette skyldes at standard-ILM-en trykker svært hardt ned nettopp på disse stedene på CPU-en. På bildet til høyre kan du se hvordan kontaktrammen gir et jevnt trykk over hele IHS-en, slik at den ikke «bøyer seg» i midten.
Standard Intel ILM (uavhengig lastemekanisme)
LGA1700-kontaktramme montert i stedet for ILM
Denne modifikasjonen er ganske enkel, men krever likevel at du fjerner standard-ILM-en fra hovedkortet. Du må også være forsiktig med hvor hardt du strammer enkelte kontaktrammer, da for mye eller for lite trykk kan føre til problemer som manglende DRAM-kanaler osv.
«Delidding» er betegnelsen på å fjerne «lokket» fra CPU-en. Med «lokket» menes IHS-en. På moderne CPU-er er disse loddet fast og kan være ganske vanskelige å få av, så du vil trenge et delidding-verktøy.
Disse verktøyene finnes i mange former og utførelser – det vi bruker ovenfor er svært enkelt å bruke. Du setter bare CPU-en inn i det lille sporet og strammer en skrue til IHS-en presses av CPU-en. Ulempen med hele denne operasjonen er at både dette verktøyet og den flytende metallbaserte kjølepastaen du bør bruke (for å få mest mulig ut av delidding-prosessen) koster en del. Vi brukte rundt 70 dollar på selve delidding-verktøyet, så hvis du bare skal fjerne IHS-en fra én enkelt CPU, er dette en faktor det er verdt å ta med i betraktningen.
Etter at du har fjernet IHS-en, må du fjerne loddet fra CPU-brikken og fra IHS-en også. Hvis du har kjøpt termisk pasta med flytende metall, kan du påføre en dråpe av denne, da den vil oppløse loddet – bare gni den godt inn, la den virke i 5 minutter og tørk den av. Det kan hende du må gjenta denne prosessen et par ganger. Vær forsiktig så du ikke treffer de små SMD-komponentene som sitter på selve CPU-kretskortet mens du tørker av loddet. Dette vil ødelegge CPU-en fullstendig.
Du bør også fjerne det svarte, gummiaktige stoffet på selve brikken. Ikke bruk metallgjenstander til dette, men bruk skrapere eller kort av plast. Vær igjen forsiktig så du ikke skader de små komponentene på kretskortet.
Avhengig av hvilken CPU-eksemplar du har, kan det hende du også må jevne ut selve IHS-en. Våre eksemplarer hadde ganske mange ujevnheter i midten, noe som også kan sees på bildet ovenfor der nikkelbelegget er slipt bort, men bare i midten.
Du kan til en viss grad se om du må gjøre dette ved å plassere IHS-en (etter at du har fjernet all den svarte gummien og loddet) på kretskortet igjen. Hvis IHS-en bare kommer i kontakt med kretskortet, må du enten fjerne mer gummi eller slipe den litt ned. Du bør kunne «svinge» IHS-en rundt midten, da den da vil være i kontakt med selve CPU-brikken.
Når vi sammenligner alle tre scenariene (standard, kontaktramme og kontaktramme + delidding med flytende metall), ser vi at temperaturen på pakken sank med 9,3 grader Celsius fra standardtemperaturene til vårt beste scenario. På ytelseskjernene så vi tilsvarende et temperaturfall på rundt 8,5 grader.
Selv om en temperaturnedgang på nesten 10 grader høres ganske bra ut, hjalp det faktisk ikke så mye for oss i denne situasjonen. Husker du at vi skrev at vi nesten nådde full boost-hastighet med standardmonteringen?
På grafen ovenfor kan du se at gjennomsnittshastigheten vår på ytelseskjernene fra standardkonfigurasjonen og vårt ganske kostbare eksperiment er nesten identisk. Faktisk er det ikke lenger noen ytelsesgevinster å hente utover kontaktrammen, siden CPU-en kjører så fort den kan (uten manuell overklokking).
Er det da bare bortkastet tid? Har vi brukt 130 dollar på kontaktrammer, delid-verktøy og termisk pasta av flytende metall helt uten grunn? Egentlig ikke.
For selv om vi gjennomførte disse testene ved en kjølevæsketemperatur på 30 grader, er det lite sannsynlig at systemet ditt vil klare å kjøle ned en sløyfe med en 360 W CPU til 30 grader med et behagelig støynivå fra viftene. Og det er nettopp her fordelene ligger – i det termiske spillerommet.
Tenk på det slik: Med vår standardkjølebrakett måtte vi bruke 30 grader kaldt vann i kjølesløyfen for å sikre at CPU-en vår nesten kunne nå full boost. For å forenkle forklaringen kan vi si at CPU-en AKKURAT klarer å nå full boost ved 30 grader Celsius. Vi kan ikke kjøre viftene våre lavere enn for eksempel 1600 RPM, fordi det er det som trengs for å holde kjølevæsken på denne temperaturen.
Hvis vi hadde 10 grader termisk margin, ville vi ikke trenge å kjøle ned vannet til 30 grader, men bare til 40 grader. Dette ville igjen bety at vi kan redusere hastigheten på viftene våre, siden vi ikke prøver å kjøle ned vannet til 10 grader over omgivelsestemperaturen, men nå til 20 grader.
Alternativt kan vi utnytte det ekstra termiske spillerommet til å overklokke prosessoren ytterligere og få litt mer ytelse ut av den (selvfølgelig på bekostning av økt strømforbruk).
Om alt dette er verdt 130 dollar for deg, er ikke noe vi kan svare på – for oss er det moro å leke seg med maskinvare og se hvor langt vi kan presse den, men i virkeligheten er fordelene svært små – spesielt hvis du hovedsakelig bruker PC-en din til spill.
Men på den annen side finnes mange ting ikke fordi de gir mening, men fordi noen i PC-byggemiljøet liker å fortsette å flytte grenser. Tross alt, hvor kjedelig ville det ikke vært hvis vi alle hadde den samme beige boksen som alle andre?
Stay up to date with CORSAIR. Get our latest News, Guides, and Product Updates in your Google feeds.
Add CORSAIR as a preferred sourceThanks for helping us improve this article.
JOIN OUR OFFICIAL CORSAIR COMMUNITIES
Join our official CORSAIR Communities! Whether you're new or old to PC Building, have questions about our products, or want to chat about the latest PC, tech, and gaming trends, our community is the place for you.